Måtehold og jakt med hund?

Den som introduserte meg for fuglejakt med stående fuglehund var min svigerfar og hans beste venn. De hadde begge til enhver tid et sted mellom 2 og 5 hunder hver. Og de siste årene var rasen Gordonsetter, men begge har hatt erfaring med andre setterraser.

Som novise så tok jeg del i deres jaktopplevelse i en lærlingrolle, og fant veldig fort ut at denne jaktformen passet meg ypperlig. Samspill mellom Jeger og Hund er det ultimate målet fremfor antall fugler i frysen.

Svigerfar var en som levde for jakta; og med mange reisedager i jobben og fire døtre så ser jeg at han antakelig satt i samme situasjon som jeg føler i dag. Jeg har alltid knapphet på tid. med det så mener jeg tid til å sette av til jakt- og frilufts- relaterte opplevelser. Derfor sitter jeg også med en dårlig smak i munnen og dårlig samvittighet i forhold til viltstell og rovdyrbekjempelse. Jeg burde vært på revejakt for å bedre forholdene for våre rypekull. Derfor vil jeg rette en gedigen takk til alle våre ivrige rovdyrjegere som gjør en fabelaktig jobb for mange av oss med dårlig tid, så tusen takk!

Som en takk til revejegere og naturen selv vil jeg også dele noen av min svigerfars selvpålagte restriksjoner når det gjelder jakt med stående fuglehund. Dette reduserer antall fugl i fryseren men øker gleden ved samspillet mellom hund og jeger.

1. Skyt kun 1 fugl av kullet.
2. Gå aldri etter kull med overlegg.
3. Er du usikker på hundens inngang og arbeid, ikke fell fugl (gjelder også støkk).
4. Andreskuddet er kun for å sikre felling, ikke for skyting av double.
5. Er du usikker på treff, bruk god tid på ettersøk av påskutt fugl (spesiellt viktig etter blyforbudet)
6. Nyt standsituasjonen, hvis du er i nærheten ved inngangen gjør alt veldig sakte.

Jeg praktiserer dette så langt det lar seg gjøre for min egen del og håper at de som leser dette blir inspirert til å vurdere sin egen fellingsetikk. 

Nå skal ikke jeg ta noen stilling til hvorfor det har vært mange dårlige rypeår- for den kompetansen er det andre som sitter med, men jeg har uansett en god samvittighet for mitt eget jaktuttak i fjellet og skogen. Det er sjelden jeg har til mer enn en middag med venner på besøk, noen år med vel mye potet...

Min svigerfar gikk desverre bort så altfor tidlig, men jeg har mye å takke han for; av opplevelser og den jaktarven han har gitt meg. For å hedre han legges det derfor ned en Rypefjær hver høst ved hans grav.